Lilly Kolmann

Den enkleste veien til bedre helse

Den enkleste veien til bedre helse

Den enkleste veien til bedre helse

I dag får vi piller og medisiner for alt mulig. Det meste kan behandles med en hurtigløsning som demper symptomene der og da. Gjerne med påfølgende nye utfordringer i form av bivirkninger. Som det igjen finnes andre piller for. Og slik har man fort fått seg et eget lite apotek i medisinskapet som er for både det ene og andre. Symptombehandling går foran årsak, og dermed er den onde sirkelen i gang.

 

Det heter seg at det enkle er ofte det beste.

Og ikke uten grunn. Jeg tror at hvis vi tar et steg tilbake og ser på hva som ligger oss nærmest naturlig vil vi finne gullgruver som ikke koster oss noe som helst. Bortsett fra litt innsats selvsagt.

Jeg kom nylig over en bok som enkelt og lettforståelig redegjør for den mest effektive «mirakelpillen» man kan skaffe. Hva er det jeg snakker om? Jo, fysisk aktivitet!

Noe som kan være så mangt. For det handler ikke nødvendigvis om å tilbringe timevis på treningsstudio og pumpe jern og spinne på sykkel så svetten driver. Men hvis man liker det, så kjør på. Man skal slettes ikke undervurdere å gjøre aktiviteter man synes er gøy.  Men for mannen i gata som ikke nødvendigvis higer etter å svette mer enn nødvendig trenger det ikke være så altoppslukende og krevende. Og det er her det enkle kommer inn.

 

Klarer du å mosjonere 30 – 40 minutter tre ganger i uken slik at du blir litt svett og andpusten, vil du hente ut mesteparten av de potensielle helsegevinstene ved fysisk aktivitet.

 

Litt er bra, men mye er bedre, riktignok opp til et visst punkt. Jeg lar meg stadig imponere over pensjonister i 90-åra som gjennomfører sin daglige gåtur. De har skjønt det! Min eldste venninne ble hele 98 år før hun takket for seg. Hun gjennomførte sine trimrutiner hver eneste dag og var skarpere i toppen enn de fleste. Der var det ikke et snev av dårlig hukommelse, så gjett om jeg fikk servert mange gode historier. Etter en brukket lårhals for andre gang etter fall på isen ble hun liggende inaktiv i tre uker og da sa det stopp.

 

Men hva er det egentlig fysisk aktivitet gjør for kroppen og helsa vår?

Fysisk aktivitet senker blodtrykket, regulerer kolesterolnivået og bedrer blodsukkerreguleringen. Det som kanskje ikke alle er klar over er at hjernen vår sannsynligvis er det organet som påvirkes mest av fysisk aktivitet. Den er faktisk helt avhengig av fysisk aktivitet for å fungere normalt. Og ikke nok med det, hjernen blir rett og slett oppgradert av fysisk aktivitet. Nye nerveceller blir dannet i hukommelsessenteret og alle de kjemiske stoffene som skilles ut styrker alle område i hjernen. Fysisk aktivitet gjør hjernen din både friskere og raskere. Det har en positiv effekt på stressmestring, læring, kreativitet, hukommelse, konsentrasjon og intelligens. I tillegg beskytter et aktivt liv mot depresjon og angst, og gir betydelig redusert risiko for hjernesykdommer som demens, hjerneslag og Parkinsons.

Forskningen en også tydelig når det kommer til hjernegymnastikk som kryssord og sudoku. Øver du på sudoku blir du kun bedre på soduko. En gåtur derimot styrker hjernen og alle mentale evner.

Barn er avhengig av lek og fysisk aktivitet for å utvikle seg normalt. Inaktivitet kan føre til økt risiko for sykdom senere i livet og redusert motorisk utvikling. Aktive barn oppnår bedre resultater på skolen, har bedre hukommelse og konsentrasjon.

Men fordelene begynner allerede i mors mage. Studier viser at fysisk aktivitet hos gravide har en positiv innvirkning på barnets hjerne. Gravide som beveger seg regelmessig opplever færre komplikasjoner under svangerskapet. I tillegg beskytter mosjon mot svangerskapsdiabetes og svangerskapsdepresjon.

 

Fysisk aktivitet er den mest effektive forebyggende strategien mot demens.

Større befolkningsstudier viser at eldre som er fysisk aktive og har god kondisjon, har betydelig redusert risiko for å utvikle demens. Regelmessig fysisk aktivitet kan redusere risikoen for demens med så mye som 90%. Resultater fra studier viser også at fysisk aktivitet bremser utviklingen av Alzheimers demens. Dermed er det også en effektiv måte å behandle sykdommen på. Det viser seg at fysisk aktivitet er mer enn dobbelt så effektiv som medikamentell behandling og effekten er også langt mer varig. I tillegg slipper man alle bivirkningene. Det er et paradoks at pasienter med demens, som er den gruppen som har best nytte av fysisk aktivitet, er den mest inaktive. Mellom 30 – 45% av nordmenn med demens bor på sykehjem hvor fysisk aktivitet i liten grad brukes som tiltak.

 

Det er gjort utallige studier på fysisk aktivitet og depresjon.

Konklusjonen på summen av alle funnene er klar. Fysisk aktivitet har positiv effekt for både å hindre at depresjon oppstår og i behandling av depressive episoder. Fysisk aktivitet er sannsynligvis det viktigste enkeltverktøyet vi har mot depresjon. Mangel på serotonin, noradrenalin og dopamin er i synapsene våre en antatt årsak til depresjoner. Så godt som alle legemidler som øker mengden av disse har antidepressive egenskaper. Hovedutfordringen er at de har mange bivirkninger. Heldigvis viser mange og robuste forskningsstudier at fysisk aktivitet øker mengden av både serotonin, noradrenalin og dopamin i hjernen. I motsetning til antidepressiva som selektivt øker mengdene, øker fysisk aktivitet mengden ti et ideelt nivå, programmert av evolusjonen. Dermed sikrer dette antidepressiv effekt, uten bivirkninger.  

Den optimale doseringen av fysisk aktivitet avhenger av hva man ønsker å oppnå. Det kreves mindre fysisk aktivitet for å forebygge depresjon enn å behandle den. Det holder med en gåtur i uken for å unngå å bli deprimert. For å behandle depresjon derimot bør man ha minst tre økter med moderat intensitet (for eksempel en hurtig gåtur). Det forskes for å finne ut av hva som er optimal dose for andre sykdommer og tilstander.

 

Fysisk aktivitet er en effektiv behandling ved ADHD.

Fysisk aktivitet stimulerer tre av områdene i hjernen som er svekket hos ADHD pasienter. Ved hjelp av funksjonelle MR-undersøkelser av hjernen hos barn, har man vist at alle disse tre hjerneområdene styrkes ved fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet fører altså ikke bare til umiddelbare og forbigående bedringer av symptomer ved ADHD, men også til varige strukturelle endringer i viktige hjerneområder. Dette er det ingen annen behandling som gjør. En studie fra 2015, viste at en gruppe ADHD pasienter som tok Ritalin og trente, hadde færre ADHD symptomer sammenliknet med kontrollgruppen som kun hadde fått Ritalin. Resultatene tyder på at fysisk aktivitet forsterker effekten av ADHD-medisiner og kan være spesielt nyttig for å redusere medisinbruken (og bivirkninger) hos pasienter som trenger medikamentell behandling.

I Åsgårdstrand ble det for noen år siden startet en mosjonsgruppe av to leger og en fysioterapeut. Mange av pasientene sto på legemidler for å forebygge livsstilssykdommer som hjerteinfarkt og hjerneslag, som senker blodtrykket og kolesterolnivået i blodet og regulerer blodsukkeret. Disse legemidlene ble helt unødvendige for mange av pasientene etter at de begynte å trene. Pasientene har i dag lavere blodtrykk og kolesterolnivå og bedre blodsukkerregulering enn de tidligere hadde på medisiner. Medisiner mot angst, uro og søvnproblemer ble også fjernet. Flere i gruppen kuttet også ut antidepressiva og smertestillende legemidler.

 

Kort oppsummert: Få på deg skoene og kom deg ut 🙂

Vil du vite mer så anbefaler jeg sterkt å lese boka “Sterk hjerne med aktiv kropp” av Ole Petter Hjelle. Da blir du garantert motivert til å bevege deg.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.